Hvis krig bryter ut igjen i Midtøsten, vil oljekrisen dukke opp igjen?

Midtøsten er verdens viktigste oljeproduserende region og den mest ustabile geopolitiske regionen. Konflikten mellom Palestina og Israel har en lang historie, som ofte resulterer i lokale kriger eller terrorangrep.

Den 7. oktober 2023 skjøt den palestinske væpnede organisasjonen Hamas hundrevis av raketter fra Gazastripen mot Israel, og Israel gjennomførte flere luftangrep mot Gazastripen. Konflikten mellom de to sidene resulterte i hundrevis av dødsfall og ofre, og vakte også bred oppmerksomhet og fordømmelse fra det internasjonale samfunnet. Effekten av den palestinsk-israelske konflikten på internasjonale oljepriser gjenspeiles hovedsakelig i to aspekter: For det første øker den risikoaversjonssentimentet i markedet, noe som får investorer til å selge risikable eiendeler og vende seg til gull, råolje og andre trygge havn eiendeler ; for det andre øker det oljeprisen i Midtøsten. Usikkerheten i tilbudet har ført til bekymring for at konflikten kan spre seg til andre viktige oljeproduserende land, som Iran og Irak, eller påvirke sikkerheten ved oljetransport. Derfor, etter utbruddet av den palestinsk-israelske konflikten, steg internasjonale oljepriser kraftig.

Bransjeinnsidere mener imidlertid at den nåværende runden med palestinsk-israelsk konflikt vil være vanskelig å gjenskape oljekrisen i 1973 og vil ha en begrenset effekt på å presse oljeprisen opp. Årsakene er som følger: For det første er verken Palestina eller Israel store oljeprodusenter eller forbrukere, og har liten direkte innvirkning på oljemarkedet; for det andre er global oljetilbud og etterspørsel for tiden relativt balansert, og OPEC+-alliansen har gitt støtte til oljeprisene gjennom frivillige produksjonskutt. For det tredje, som verdens største oljeprodusent og forbruker, har USA tilstrekkelige strategiske reserver og skifergassressurser, som kan frigjøre forsyninger når det er nødvendig; For det fjerde har den nåværende palestinsk-israelske konflikten ennå ikke eskalert til en fullskala krig, og andre oljeproduserende land har heller ikke vist noen intensjon om å gripe inn eller støtte noen av sidene. Disse dommene bygger selvsagt på at konflikten ikke vil forverres ytterligere. For å oppsummere har «kruttfatet» i Midtøsten gjenoppstått og internasjonale oljepriser har hoppet, men oljekrisen vil neppe skje igjen. Dette betyr selvfølgelig ikke at politisk risiko og oljemarkedsvolatilitet i Midtøsten kan ignoreres.

I tillegg er oljemarkedet i dag helt annerledes enn det var i 1973.

Intuitivt, selv om OPEC treffer tiltak som produksjonskutt og embargoer, vil det ikke ha samme effekt som i 1973. På den ene siden skyldes dette at det globale oljeproduksjonsmønsteret har blitt mer diversifisert, og på den andre siden fordi olje har også endret seg i den internasjonale energistrukturen.

I 1973 var mer enn 50 % av det globale energiforbruket olje og rundt 20 % naturgass. Innen 2022 vil andelen olje falle til 30 %, og naturgass vil fortsatt utgjøre om lag 20 %. Betydningen av olje har gått betydelig ned.

Men selv om andelen olje synker, kan oljeproduserende land fortsatt øke oljeprisene ved å redusere produksjonen betydelig (la oss ikke diskutere om de vil gjøre det). Men har Saudi-Arabia eller OPEC en så sterk vilje?

Bortsett fra fall i oljeprisen i 2020 på grunn av epidemien, har OPEC vært motvillige til å vedta ekstrem produksjonsreduksjon og prisbeskyttelsespolitikk de siste årene. Det er en kjernelogikk i dette: I sammenheng med dagens energiomstilling kan for høye oljepriser akselerere prosessen med oljesubstitusjon, som i stedet vil redusere oljeetterspørselen og påvirke interessene til oljeproduserende land.

I dag i 2023, selv om OPEC tar produksjonsreduserende tiltak, kan det være usikre faktorer som Russlands produksjonsreduksjon. Derfor, uten å berøre deres kjerneinteresser, er det usannsynlig at oljeproduserende land representert av Saudi-Arabia vil gjenoppta responstiltak tilsvarende de i 1973.

I tillegg er en annen stor forskjell mellom nå og 1973 nettopp resultatet av 1973-krisen: USA og Europa har begge en viss mengde oljereserver.

Amerikanske oljereserver har blitt en nøkkelfaktor som har påvirket oljeprisen de siste årene. Selv om de amerikanske oljereservene er på et lavt nivå i 40 år, ifølge Goldman Sachs estimater. Men hvis det blir en ekstrem oljekrise, kan denne delen av budsjettet likevel veie opp for noe av virkningen.